Sykkelrammen er kjernen i skjelettstrukturen til en sykkel, ansvarlig for å koble sammen ulike komponenter og støtte kjørebelastninger. Materialene og geometrien påvirker kjørestilling, komfort og generell sykkelytelse direkte. Vanlige materialer inkluderer krom-molybdenstål, aluminiumslegering, karbonfiber og titanlegering, hver med forskjellig vekt, stivhet og støtdemping.
Utviklingen av rammematerialer har gått gjennom flere stadier: På begynnelsen av 1900-tallet var krom-molybdenstål dominerende, med rørtegningsteknologi som balanserte styrke og vekt; etter 1990-tallet ble aluminiumslegering mainstream på grunn av sin lette og høye stivhet; karbonfiberkompositter ble gradvis populært på grunn av deres støtdemping og ekstremt lette vekt; og titanlegeringer, på grunn av deres korrosjonsmotstand og generelle ytelse, brukes mest i avanserte-modeller. Moderne sykkelrammer er hovedsakelig delt inn i to kategorier basert på deres formål: landeveissykkelrammer og terrengsykkelrammer. Landeveissykkelrammer legger vekt på lett og aerodynamisk design, mens terrengsykkelrammer styrker fjæringssystemet og den strukturelle holdbarheten.
